Babytegns bakgrunn

Babytegns bakgrunn

Babytegn der tegn kombineres med det verbale språket har blitt praktisert av hørende med en eller flere døve slektninger i århundrer. Den første som bemerket hva babytegn gjør med barn som kan høre, var William Dwight Whitney. Han var en amerikansk språkekspert ved Yale universitet på 1800-tallet. Han påpekte at barn født med døve foreldre var i stand til å forstå tegn fra tegnspråk fra de var i 6-måneders alderen. Whitney skrev også at det var tydelig at tegn hjelper barn å snakke tidligere, men han forsket ikke nærmere på det.

Fram til 1970-tallet var det ikke mye forskning på bruk av babytegn. Da kom det en ny forsker som het Joseph Garcia. Garcias forskning bekreftet Whitneys påstander om at barn som bruker babytegn kan kommunisere tidlig, og de kan også bruke talespråk tidlig. Han har publisert tre bøker om emnet: Medical Sign Language: Easily Understood Definitions of Commonly Used Medical, Dental & First Aid Terms, 1982, Toddler Talk: The First Signs of Intelligent Life,1994 og Sign with your Baby: How to Communicate With Infants Before They Can Speak, 2002.

Parallelt med Garcias arbeid har to andre amerikanske forskere, Linda Acredolo og Susan Goodwyn,forsket på babytegn siden sent på 1980-tallet. De gjennomførte blant annet en forskning i 1989 for ”the National Institutes of Health” i USA. De skulle følge 103 barn i to år for å se på hvordan babytegn over tid påvirket en gruppe barn. Deretter skulle de sammenligne det med avansert taletrening. Gruppen med barn ble delt i tre. Det var en tredjedel som fikk praktisere babytegn, en tredjedel fikk avansert taletrening og en tredjedel var kontrollgruppe som ikke hadde praktisert noen av disse. Barna var 13 måneder gamle da praktiseringen begynte.

Første gangen barna tok språktest var de 11 måneder gamle. Så ble de testet før praktiseringene begynte for fullt. Da stod alle barna omtrent likt i språkutviklingen. Barna ble testet igjen da de var 15, 19, 24, 30 og 36 måneder gamle. Gruppen som hadde hatt avansert taletrening og gruppen som var kontrollgruppen stod omtrent likt på disse testene. Forskerne konkluderte med at taletrening ikke hadde stor betydning i den alderen.  Babytegnbarna derimot hadde utviklet seg enormt i forhold til de to andre gruppene. Allerede ved 15 månedersalderen, da disse barna hadde praktisert babytegn kun i to måneder, var det merkbar forskjell. De snakket bedre verbalt, scoret høyere i intellektuelle tester, forsto flere ord, hadde større ordforråd og kunne leke leker som egentlig passet for eldre barn.

Senere har flere forskere fulgt denne prosessen, og det har blitt investert flere millioner dollar i babytegnforskning. All forskning bekrefter det samme som Acredolo og Goodwyn fant, og det er dette som danner grunnlag for all informasjon det henvises til på våre nettsider.

Utover på 2000-tallet har babytegn blitt stadig mer vanlig i engelskspråklige land i verden slik som USA, Storbritannia og Australia. I dag er bruken av babytegn godt etablert i disse landene, og nå er det slik at millioner av babyer lærer en eller annen form for babytegn. Det er først i de siste årene at babytegn med kursopplegg har begynt å spre seg til ikke-engelskspråklige land, blant annet i Norge.